> Overvekt > Gallestein og galleblære sykdom

Gallestein og galleblære sykdom

Gallestein er små steiner som hovedsakelig dannes i galleblæren. Disse gallesteinene består vanligvis av en kombinasjon av kolesterol og gallesyre. Mens noen mennesker med gallestein aldri har noen symptomer og aldri trenger behandling, kan andre oppleve plutselige angrep av smerte når gallesteinene blokkerer galleblærens kanaler. Hvis en gallestein kiler seg fast i utløpsgangen fra galleblæren, oppstår magesmertene. Disse smertene kalles "gallesteinsanfall" og kan være svært smertefulle. Hvor gallesteinen lokaliseres avhenger av størrelse på steinen. Ofte er de største steinene de beste fordi disse blir liggende i galleblæren, og ikke kommer seg til galleblæreåpningen eller gallegangene slik at de blokkerer.

Personer med gallestein i galleblæra er i risiko for å utvikle betennelse i galleblæra. Galleblærebetennelse heter kolecystitt på det medisinske fagspråket.

Det er en smertefull tilstand som kjennetegnes av takvise smerter i øvre del av magen, helst på høyre side.

I Norge får ca hver 5. kvinne og hver 10. mann gallestein. Kjønnsforskjellen faller med alderen. Man mener at den store hyppigheten av gallestein i den vestlige verden skyldes kostvaner og livsstil.

Hva er linken mellom overvekt og galleblære sykdom som f.eks gallestein?

Hva som er den eksakte årsaken til gallesteinene vet man ikke, men det er kjent at overvekt kan øke risikoen for å utvikle galleblæreproblemer. Man vet at personer som er overvektige har mer kolesterol i gallen, og gallestein er egentlig forekomster av kolesterol. Med mer kolesterol du har i gallen din, desto mer sannsynlig er det å få gallesteiner.

Inntak av mye raffinert sukker er direkte assosiert med galleblæresykdom. Et høyt inntak kan øke risikoen for utviklingen av gallestein. Dette grunnet en høyere syntese av kolesterol i leveren sekundært til en økning i insulinsekresjon.

I tillegg kan fordelingen av fett på kroppen også bidra til utviklingen av gallestein. Studier har kommet frem til at det er en sammenheng mellom inntak av mettet fett og gallestein. Det er også vist at enumettet fett, sammenlignet med mettet fett, kan ha en beskyttende rolle på galleblæresykdom.

En fersk studie viste at menn med mer fett rundt buken hadde større sjanse til å utvikle problematiske gallesteiner. Fedme vanskeliggjør dessuten tømmingen av galleblæren.

Symptomer på galleblære sykdom

Mange kan gå lang tid med gallestein uten å ha noen plager eller symptomer. Hos de aller fleste skaper ikke gallestein noen problemer. Men dersom gallestein blokkerer gallegangen, kan de forårsake en intens, krampaktig smerte. Som oftest vil du kjenne det i øvre høyre side av mageregionen. Dette kalles gallesteinsanfall eller gallesteinskolikk.

Ofte er det første gallesteinsanfallet skremmende fordi smerten er så intens. Verken smertestillende tabletter eller å bevege seg eller å slippe luft hjelper. Noen blir kvalme og kaster opp. Det mest vanlige er at disse anfallene kommer veldig plutselig og på natten eller om kvelden. De har også en tendens til å skje etter et stort måltid. Med tiden kan gallestein støtes ut i tarmen av seg selv.

Personer med gallestein i galleblæren er i risiko for å utvikle betennelse i galleblæren. Symptomer og faresignal på galleblærebetennelse er:

  • Plutselige kraftige magesmerter, smerte i den øvre delen av magen på høyre side under ribbeina
  • Feber
  • Gallesteinsanfall som varer lengre enn 3-4 timer
  • Kvalme og oppkast
  • Gulsott, gul/hvit avføring og mørk urin

Når bør man oppsøke lege / hvordan stilles en diagnose?

Ved gallesteinsanfall, som minner om de man har hatt før, kan man ta reseptfrie smertestillende medisiner og man kan legge noe varmt på magen. Dette vil dempe smertene noe.

Men dersom man ikke har hatt anfall tidligere, og man opplever typiske gallesteinssmerter, bør du oppsøke lege slik at du får avklart hva smertene skyldes. Hos legen vil det bli tatt blodprøver og rekvirert en ultralydundersøkelse for å finne ut om smertene skyldes gallesten. Blodprøver vil vise hvordan lever- og galleveien påvirkes og man vil kunne se om det er en betennelse.

Legen vil ofte supplere med smertebehandling i tillegg til den behandlingen man har begynt selv. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR.

Hvordan behandle gallestein og galleblæresykdom?

Dersom du opplever hyppige og smertefulle gallesteinsanfall bør man få fjernet galleblæren. Dette foregår i dag som oftest med en såkalt "kikkhullsoperasjon". Kikkhullskirurgi er den beste metoden for de aller fleste. Metoden er mer skånsom og tilhelingstiden kortere enn ved vanlig operasjonsteknikk. Inngrepet gir også litt lavere sannsynlighet for komplikasjoner under operasjonen. Med kikkhullskirurgi får man flere små arr i stedet for ett langt. Dersom man skal gjennomgå en slik operasjon skal man møte fastende. De fleste kan reise hjem dagen etter operasjonen.

Hva kan man gjøre selv for å behandle og unngå galleblæresykdom?

For å hindre gallesteiner, som ofte er forårsaket av overvekt, anbefales det å være aktiv for å forebygge overvekt ved å opprettholde/oppnå en sunn kroppsvekt. Sunne kostholdsvaner, spesielt en fettfattig kost, kan også bidra til å forhindre gallestein.

Derimot er det svært viktig at man ikke begir seg ut på en diett der man raskt går ned i vekt. Hurtig vekttap har også blitt funnet å øke sannsynligheten for galleblæreproblemer. Unngå høyt kolesterol, og diskuter med legen/overvei ulike måter å gå ned i vekt på , på en sunn måte.

Kilder:

Lær mer om overvekt og vekttap:
Mer informasjon
Hvordan vi fungerer
Velg din behandling
Gjennomfør en
skriftlig konsultasjon
Legen foreskriver
en resept
Bestillingen levereres i
løpet av 2-7 virkedager
Levering inkludert