> Overvekt > Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er et samlebegrep som omfatter sykdommer i hjerte og blodårer. En av sykdommenes hovedårsaker er åreforkalking, som fører til innsnevringer av pulsårene og risiko for blodpropp i f.eks. hjerte eller hjerne. Andre hjerte-karsykdommer er f.eks. hjertesvikt, høyt blodtrykk, angina pectoris, hjerteinfarkt, arytmi slag eller hjerneslag.

Hjertesvikt er den verste versjonen av hjerte- og karsykdom og medfører at hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod, og dermed oksygen til organene i kroppen. Hjertesvikt oppstår som oftest på grunn av en kombinasjon av hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Det er en direkte sammenheng mellom fedme og risikoen for å utvikle hjertesvikt.

Hvor overvektig må man være for å ha økt risiko for hjertesykdom?

Overvekt er knyttet til høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom tidligere i livet sammenlignet med en person med normal kroppsvekt. Ved å holde en normal vekt kan man redusere risiko for hjerte- og karsykdom og utsette når slik sykdom rammer.

Undersøkelser viser at blant middelaldrende overvektige menn øker risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom med 21 prosent. Hos kvinner er økningen hele 32 prosent, sammenlignet med normalvektige.

En svensk undersøkelse, der forskerne har tatt utgangspunkt i data fra mer enn 1,6 millioner svenske rekrutter, viser at en person med en BMI på 22,5 til 25, altså innenfor det øvre intervallet for normalvekt i tenårene, har en fordoblet risiko for hjertesvikt, sammenlignet med de med en BMI under 20. I løpet av årene ble 5.492 av mennene innlagt for hjertesvikt. Gjennomsnittsalderen ved diagnosen var 47 år.

Resultatene viste at ved lett overvekt (BMI 25 - 27,5) var risikoen for å få hjertesvikt i tidlig middelalder tre ganger høyere.

Flere resultater fra undersøkelsen viste at:

  • Ved en BMI på 27,5-30 var risikoen fire ganger høyere.
  • Ved en BMI på 30-35 var risikoen seks ganger høyere.
  • Ved alvorlig fedme, BMI 35 eller over, var risikoen ni ganger høyere.

Den norske legeforening viser til en analyse i Tidsskrift der data fra The Framingham Heart-studien i USA slår fast at risikoen for å utvikle hjertesvikt er dobbelt så stor hos personer med fedme sammenlignet med normalvektige. Forskerne konkluderer også med at ca. 11 % av hjertesvikt tilfellene blant menn og 14 % av tilfellene blant kvinner utelukkende skyldes fedme.

Mens en høy BMI gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, øker også risikoen i takt med midjemålet. Pro­fes­sor Jø­ran Hjel­me­sæth ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, mener at kvin­ners mid­je­mål bør lig­ge un­der 80 cm for at man skal være i den la­ves­te ri­si­ko­ so­nen. Ri­si­ko­en øker for hver cen­ti­me­ter over den­ne om­kret­sen. Hvis om­kret­sen av mid­jen er stør­re enn 88 cm er det en hel­se­mes­sig for­del om man går ned i vekt, sier Hjel­me­sæth. Det er en klar sammenheng mellom disse følgesykdommene og høy BMI, og sammenhengen med stort midjemål og sykdom er enda klarere, tilføyer Hjelmesæth.

Mer informasjon om hvordan overvekt og fedme defineres, og hvilke metoder som brukes for å definere overvekt og fedme, kan du finne i artikkelen "Overvekt og fedme definert". Du kan også benytte deg av BMI kalkulatoren nedenfor for en vurdering av din vekt.

Verdens Helseorganisasjon skriver også at risikoen for sykdom begynner å øke når midjen blir over 80 cm hos kvinner og 94 cm hos menn. Menn med et midjemål på 105 cm har så godt som doblet risiko for hjertesvikt sammenlignet med menn som målte 83 cm rundt midjen. For kvinner var risikoen 80 % høyere ved et midjemål på 90 cm enn ved et midjemål på 70 cm. Blir den over 88 cm hos kvinner og 102 cm hos menn, regnes helserisikoen som like høy som ved fedme.

Hvilke hjerte-og karsykdommer er assosiert med overvekt og fedme?

De fleste alvorlige hjerte- og karsykdommer oppstår i pulsårene og i hjertet. I begge disse organene er den sentrale sykdomsprosessen åreforkalkning.

Angina pectoris.

Angina pectoris er den medisinske betegnelsen på en smerte som utløses fra hjertet. På norsk brukes ofte betegnelsen hjertekrampe. Årsaken er utilstrekkelig blodtilførsel til en del av hjertemuskulaturen, som dermed får for lite surstoff. Hjertemuskelen din trenger tilførsel av blod for å dekke ditt behov av oksygen. Dette skjer via hjertets egne pulsårer, koronararteriene. I koronararteriene dine kan det oppstå forandringer som fører til åreforkalkning. Dermed reduseres blodstrømmen, og en del av hjertemuskelen din får mindre blod enn den trenger. Fysisk aktivitet har en rekke positive effekter på hjertet ditt, og er viktig i både forebygging og behandling av angina pectoris.



Hjerteinfarkt.

Et hjerteinfarkt oppstår når en blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte koronararteriene blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet. Studier viser at risikoen for å utvikle koronar arteriesykdom økter tre til fire ganger hos kvinner som hadde BMI høyere enn 29. Hos pasienter som allerede har hatt hjerteinfarkt, er fedme forbundet med økt sannsynlighet for et andre hjerteinfarkt.



Arytmi slag.

Hjerterytmeforstyrrelser eller Arytmi er forstyrrelser i hjerterytmen, enten at hjertet slår for fort, for sakte eller uregelmessig. Forstyrrelser i hjerterytmen oppleves ofte som hjertebank. Regelmessig fysisk aktivitet øker hjertets kapasitet og senker blodtrykket og hjerterytmen. Et sunt og variert kosthold fattig på mettet fett og salt reduserer risikoen.



Høyt blodtrykk.

Også kalt hypertensjon, er vanlig hos overvektige voksne. Hypertensjon er omtrentlig tre ganger mer vanlig i overvektige enn normalvektige personer. Høyt blodtrykk betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og gir risiko for utvikling av hjerneslag og hjerteinfarkt. Overvektige personer kan redusere blodtrykket en god del bare ved å redusere kroppsvekten.



Kongestiv hjertesvikt.

Oppstår når hjertet er for svakt til å pumpe en tilstrekkelig mengde blod til å dekke kroppens behov. Sammenhengen mellom fedme og faren for å få hjertesvikt er etablert i flere studier. Nå viser en ny samlestudie gjennomført av forskere ved NTNU at også en kroppsmasseindeks som tilsvarer overvekt, altså en BMI mellom 25 og 30, er forbundet med økt risiko.



Hjerneslag.
Et hjerneslag skyldes i de fleste tilfeller en blodpropp i hjernen. Risikofaktorene er i stor grad de samme som for hjerteinfarkt, men for hjerneslag er høyt blodtrykk viktigere, mens fettstoffer i blodet er mindre viktig. Hjerneslag kan også skyldes forstyrrelser i hjerterytmen. Rytmeforstyrrelser kan forårsake at det dannes blodpropp inne i hjertet, og denne kan følge med blodet opp i hjernen.

Hva er symptomer på hjerte- og karsykdommer? - Når bør man ta tiltak?

Angina pectoris.

Smertene melder seg typisk ved fysisk anstrengelse og forsvinner ved hvile. Som regel vil smerten ved angina pectoris fortone seg som en klemmende smerte midt i brystet. Noen beskriver smerten som brennende, eller som en tung vekt som er plassert over brystkassen. Angina er en kronisk tilstand, og de fleste har derfor opplevd disse plagene før, og vet hvorfor de kommer. I slike tilfeller vil enkle råd ofte være tilstrekkelig for å få plagene til å gå over. Dersom du ikke har fått det sjekket ut av en lege tidligere, bør du ta kontakt med fastlegen din dersom du opplever slike smerter ofte.



Høyt blodtrykk.

Høyt blodtrykk er ofte en lidelse uten symptomer. For høyt blodtrykk gir vanligvis ingen plager for den det gjelder. Derfor oppdages det høye blodtrykket som regel ved rutineundersøkelse eller tilfeldigvis ved undersøkelse for noe annet. Men dersom blodtrykket blir veldig høyt, kan man oppleve symptomer som: Hodepine, svimmelhet, nummenhet og prikking i hender og føtter, pustevansker, kvalme, synsforandringer, kramper og forvirring. Ta kontakt med fastlegen din dersom du tror du kan ha høyt blodtrykk.



Arytmi.

En god del av de som utvikler atrieflimmer opplever imidlertid ingen symptomer, men de aller vanligste er: Rask og/eller uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, pustebesvær og nedsatt yteevne. Du bør søke legehjelp umiddelbart hvis du plutselig eller hyppig opplever noen av disse tegnene uten at du ser noen god forklaring.



Hjerteinfarkt.

Vanligste symptomene på hjerteinfarkt er smerte midt i eller til venstre i brystet. Ofte opplever man utstråling til én eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen. Smertene er vanligvis sterke, og lindres ikke av hvile. Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå. Kvalme og brekninger er vanlig. Kaldsvetting og/eller uforklarlig kortpustethet er også vanlig.
Ikke nøl hvis du tror noen har fått et hjerteinfarkt! Ring 113. Hvis behandlingen kommer raskt i gang, er sjansen for å overleve mye større.



Hjerneslag. 90 prosent av alle som opplever hjerneslag har ett eller flere av de fire «SLAG-symptomene»:

S for Språk: Problemer med å snakke eller å forstå enkle ord og setninger.
L for Lammelse: Halvsidig, nedsatt kraft og førlighet i arm og bein. Be derfor personen det gjelder løfte armene.
A for ansiktsskjevhet: Se etter sikling og snøvling, og be den det gjelder om å vise tenner eller smile.
G for gangvansker: Den det gjelder vil kunne falle over mot siden, det er vanlig at ett bein svikter.

Dersom noen rundt deg plutselig har ett av SLAG symptomene må du ringe 113 med en gang. Blodpropper kan i dag behandles med blodfortynnende medisin, så lenge pasienten kommer tidlig nok til sykehuset.

Dersom du plutselig eller hyppig opplever uregelmessig hjertefrekvens eller andre symptomer som kortpustethet, svakhetsfølelse, brystsmerter eller besvimelse/tendens til besvimelse bør du umiddelbart oppsøke legehjelp. Dersom du eller noen rundt deg faller sammen, skal 113 ringes snarest. Begynn straks med hjertelungeredning. Bærbare hjertestartere finnes på et økende antall steder - sjekk om det finnes noe slikt i nærheten.

Fordi det varierer hvilke og hvor sterke symptomer man får, og fordi det er avgjørende å få raskest mulig behandling, så er det svært viktig at du raskt tar kontakt med 113 om du merker at din egen eller noen rundt deg får svært redusert allmenntilstand.

Hva gjør jeg om jeg allerede har symptomer på hjerte-karsykdommer?

Dersom du opplever noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med din fastlege. Ved å få undersøkt blodtrykket, kolesterolnivået og blodsukkeret regelmessig, vil du lettere kunne kartlegge hvorvidt du er i faresonen for å få hjertesykdommer. Du vil også kunne ta en ultralyd av halskarene som vil gi deg et bilde av utviklingen av åreforkalkning. Det er lurt å holde kontroll på egne verdier og notere disse etter hvert legebesøk.

For å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom, bør du leve så hjertevennlig som mulig. Daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold vil redusere farene betraktelig. Mangel på mosjon og lav fysisk kapasitet er forbundet med mange former for hjertesykdom. Personer som driver med regelmessig mosjon, har et sterkere hjerte og friskere blodårer, og dermed er risiko for hjerteinfarkt lavere. Fysisk aktivitet har også en gunstig effekt på blodtrykket.

Landsforening for hjerte- og lungesyke anbefaler et kosthold bestående av mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker mot hjerte- og karsykdommer.

Helsedirektoratet skriver at et kosthold med 25-35 energiprosent total fett, mindre enn 7 energiprosent mettet fett og transfett og mindre enn 200 milligram kolesterol, reduserer risiko for koronar hjertesykdom. I tillegg vil et kosthold rikt på kostfiber reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet skriver også at et vegetarisk kosthold vil reduserer risiko for død av hjertesykdom.

Kilder:

Lær mer om overvekt og vekttap:
Mer informasjon
Hvordan vi fungerer
Velg din behandling
Gjennomfør en
skriftlig konsultasjon
Legen foreskriver
en resept
Bestillingen levereres i
løpet av 2-7 virkedager
Levering inkludert