Psoriasis

Psoriasis er en eldgammel kronisk utslettsykdom som kommer av det greske ordet psora som betyr kløe. Den blir beskrevet allerede så tidlig som i bibelen, og har videre blitt omtalt av den berømte legeskolen Alexandria, som eksisterte 300 år f.Kr.

Den kjente greske legen Hippokrates (460-377 f.Kr.) skrev også lengre tekster om hudtilstander han omtalte som "psora" og "lepra". Man har senere antatt at dette var beskrivelser av psoriasis på daværende tidspunkt. Tilstanden ble imidlertid ikke kategorisert som en egen sykdom før over 1000 år senere; dengang da av den østerriske legen Ferdinand von Hebra.

Utslettsykdommen kan utarte seg i flere former, der den vanligste er psoriasis vulgaris (vulgus er latin og betyr "folkelig"). Det er denne versjonen av tilstanden som gir de typiske røde utslett flekkene som gjerne flasser. Størrelsen på flekkene kan være alt fra 1 cm i diameter til håndflate-størrelse, og vil normalt være aktive fra de oppstår. Psoriasis er på ingen måte en smittsom hudsykdom, og er vanligvis et resultat av arv og spesielle reaksjoner i immunforsvaret.

Les mer om Psoriasis
Våre tjenester
Finn behandling
Om oss
Våre tjenester
Velg behandling
Fyll ut en skriftlig konsultasjon
Legen foreskriver en resept
Medisinen sendes fra apotek i Norge
Om oss

euroClinix er en internasjonal tilbyder av helsetjenester som har et stort utvalg av medisinske tjenester på mange forskjellige språk.

  • Resept på nettEnkelt, raskt og diskrè
  • Rask leveringBestill i dag og motta din behandling innen kort tid
  • Sikkert og trygtBare legen kan se dine medisinske detaljer
4.7 3,462 Tilbakemeldinger på
Daivobet gel 60 g fra LEO i rød eske med hvite streker

Daivobet

5 (1 Vurderinger)
  • Virker kløestillende og betennelsesdempende
  • Behandler lett til moderat psoriasis på kroppen
  • Kan også brukes mot psoriasis i hodebunnen
Mer informasjon

Hva er psoriasis?

Psoriasis er en fellesbetegnelse på en gruppe hudsykdommer som gjør at huden blir rød og betent med utslett som har skorper og gjerne flasser mye. Tilstanden er kronisk og kan utarte seg forskjellig fra person til person, med varierende intensitet og utbredelsesgrad. Noen kan for eksempel ha utslett med væskefylte blemmer, mens andre kan ha utslett som ligner eksem med skorper. Enkelte andre kan igjen ha utslett uten skorper. Noe kløe forekommer hos de aller fleste som er rammet, men kraftig kløe oppleves bare hos en mindre andel på ca. 10-20%.

Utslettet kan oppstå på alle områder av kroppen, men det er spesielt vanlig å ha psoriasis i hodebunnen, på albuene og knærne, samt på ryggen. Det er heller ikke uvanlig at man også kan få utslett på neglene, ørene og kjønnsorganet. Mindre vanlig er det å ha psoriasis i ansiktet.

Tilstanden er tilbakevendende og man kan derfor få utbrudd gjennom hele livet, men mange kan også gå flere uker eller år mellom hver gang de får psoriasis utslett. For enkelte er tilstanden ekstra problematisk da de får leddbetennelse som følge av sykdommen. Dette er en variant av tilstanden som kalles psoriasis artritt, og oppstår hos 7-40% hos alle som er rammet.

Psoriasis kan debutere i alle aldre og rammer i gjennomsnitt mellom 2-3% av befolkningen i hvert enkelt land. I Norge regner man med at ca. 120,000 personer lider av sykdommen. Det er mest vanlig at man får tilstanden når man er mellom 15 og 30 år, men også personer i 60-årsalderen er sterkt utsatt. Selve fordelingen mellom kvinner og menn som er rammet er omtrent den samme, selv om kvinner har en tendens til å utvikle sykdommen tidligere enn menn.

Hva er årsaken til sykdommen?

Man har fortsatt ikke klart å finne ut eksakt hva det er som forårsaker denne tilstanden. Det er imidlertid klart at det finnes spesifikke faktorer som kan bidra til å øke sjansene for et utbrudd. Dette inkluderer faktorer som stress, alkoholinntak, nedsatt immunforsvar, infeksjoner, bruk av spesielle medikamenter og ytre irritasjon av huden.

Sjansen for å få psoriasis er dessuten ekstra høy dersom man har sykdommen i nærmeste familie. Undersøkelser viser for eksempel at man har 40-50% sjanse for å utvikle tilstanden dersom begge foreldrene også er rammet av den.

Psoriasis – symptomer

Denne sykdommen har en rekke ulike undergrupper, der man kan være rammet av bare en av formene, eller man kan ha en kombinasjon av flere forskjellige psoriasis typer. Hver undergruppe forårsaker imidlertid symptomer som kan være noe forskjellige.

Psoriasis vulgaris

Den mest vanlige varianten av sykdommen som starter med små, røde knopper eller flekker som etter hvert vokser og begynner å flasse (skjelle). Det er i den forbindelse først og fremst de øverste hudlagene som skaller av, mens de nederste sitter relativt fast.

Under skjell-lagene skjuler det seg små blødninger i huden, som blir meget tydelige dersom man skraper av hudlagene.

Guttat psoriasis

Denne versjonen, som oppstår hos ca. 5% av de som er rammet, forårsaker små, dråpeformede utslettflekker som ofte kommer raskt og dekker store deler av kroppen. Det er normalt barn og ungdommer som får denne typen utslett, og gjerne da i forbindelse med et førstegangsutbrudd.

De fleste opplever at utslettet kommer samtidig som man har en hals- eller lungeinfeksjon, og det er spesielt streptokokkbakterier som er en utløsende faktor. Guttat psoriasis er imidlertid en mye mildere type enn de andre undergruppene, og hos de fleste vil utslettet bli borte etter kort tid; ofte uten noen form for behandling. Man kan oppleve nye utbrudd av tilstanden senere, men den kommer da som oftest i lettere former.

Invers psoriasis

Dette utslettet oppstår gjerne i hudfoldene på kroppen, slik som for eksempel armhulene, under brystene, i lysken eller under rumpa. Tilstanden skiller seg fra de andre undergruppene ved at utslettet er rødt, glatt og ofte betent, men uten den karakteristiske skjellingen.

Seborroisk psoriasis

Det er denne formen som normalt forårsaker psoriasis i hodebunn, i tillegg til at den også kan gi utslett bak ørene, på skulderbladene, i lysken og i armhulene. I svært sjeldne tilfeller, kan utslettet også oppstå i ansiktet.

Neglepsoriasis

Undergruppen opptrer, som navnet tilsier, på neglene, og rammer mer enn halvparten av alle personer som har psoriasis. Det er vanligste symptomet på tilstanden er hvite, små hull som gjerne sitter i mindre grupper på enkelte negler.

Sykdommen kan også utarte seg i form av langsgående eller tverrgående striper på neglene, eller som gule flekker eller en lagdeling. Enkelte personer kan også oppleve at huden under neglene løsner. Ved denne typen psoriasis er det ikke uvanlig at man kan få skader på både tå- og fingerneglene, og det er meget viktig at man avstår fra å fjerne eller plukke på neglebåndene ettersom dette kan trigge tilstanden.

Pustuløs psoriasis

Tilstanden forårsaker blemmer med puss eller væske som etter hvert får en brunlig farge før de tørker ut. Blemmene oppstår normalt på hendene og føttene, og kommer som oftest i forbindelse med graviditet, sykdom eller bruk av enkelte medikamenter. Sykdommen refereres gjerne til som pustulosis palmo-plantaris i de tilfellene den forekommer i håndflatene eller på fotsålene.

Erytrodermisk psoriasis

Denne undergruppen representerer den alvorligste formen for sykdommen, og forekommer bare i noen meget sjeldne tilfeller. Tilstanden gjør at huden på store deler av kroppen blir rød, betent og flassende, og medfører ofte at rammede personer må legges inn på sykehuset for spesialbehandling.

Bruk av enkelte medisiner ser ut til å være den vanligste årsaken til at denne formen for psoriasis oppstår, og det er spesielt malariamedisiner med klorokin eller klorokinfosfat, eller kortikosteroid tabletter som har en utløsende effekt.

Psoriasisartritt

Dette er en psoriasis type som skiller seg fra de andre ved at den angriper leddene i kroppen og ikke huden. Tilstanden kategoriseres derfor som en revmatisk sykdom som gjør at leddene hovner opp og blir stive, betente og smertefulle.

Psoriasisartritt kan ofte sette seg i fingre, tær og ryggrad, men forekommer også i hofter, knær og albuer. Tilstanden oppstår gjerne hos personer som allerede er kraftig rammet av psoriasis utslett og neglepsoriasis.

Hvordan oppstår sykdommen?

For å forstå hvordan psoriasis oppstår, må man først vite hvordan huden er bygget opp. Man deler gjerne huden inn i tre lag, der det øverste laget kalles overhuden (epidermis), det mellomste laget kalles lørhuden (dermis) og det ytterste laget kalles underhuden (subcutis).

Samspillet mellom de forskjellige hudlagene er tett, selv om hvert lag også har sin egen unike funksjon. Det er imidlertid bare overhuden og lærhuden som blir påvirket når man har psoriasis. Underhuden, som kun består av fett og bindevev, har derimot ingen spesiell funksjon i forbindelse med tilstanden.

Overhuden utgjør ca. 10% av hudens totale tykkelse, og består av flere lag med plateepitel, der cellene ligger tett i tett. Cellene fornyer seg til stadighet ved at de underste cellene deler seg og skyver de øverste cellene oppover. Samtidig som dette skjer, vil de øverste cellene gjennomgå en modningsprosess der de produserer og fylles med keratin. Etter modningen vil cellene dø og omdannes til mangekantede flak som etter hvert slites av fra hudoverflaten slik at nye friske celler kan slippe til. Denne prosessen, som kalles forhorningsprosessen, tar 3-4 uker og sikrer at hudoverflaten alltid er ny og slitesterk.

Hos personer med psoriasis løper imidlertid forhorningsprosessen løpsk, slik at hudcellene fornyes på bare 3-4 dager, i motsetning til de 28 dagene som er normalt. Dette fører til at huden blir rød og fortykket, gjerne med hvite påleiringer, ettersom hudlagene produseres raskere enn hva huden er i stand til å bryte ned. Huden vil i den forbindelse ofte sprekke opp og avgi væske, bli sår og irritert og kan i tillegg flasse mye. I enkelte tilfeller kan også neglene sprekke, spesielt på føttene.

Lærhuden, som gir huden sin elastisitet og smidighet, består av mye bindevev, blodkar og nerver. Også denne delen av huden blir påvirket når man har psoriasis. De små blodkarene blir i den forbindelse utvidet som følge av økt blodgjennomstrømning, noe som fører til at hudoverflaten blir rød.

Hvordan utarter sykdommen seg?

Psoriasis blir i økende grad omtalt som en "autoimmun" sykdom der kroppen reagerer mot seg selv. Dette innebærer at immunforsvaret feilaktig angriper og ødelegger friske celler og vev, noe som setter i gang en sykdomsprosess i kroppen.

Det første utbruddet oppstår gjerne i 15-30 årsalderen, og det er i den forbindelse vanlig at utbruddet starter med en halsinfeksjon. Etter noen dager etterfølges infeksjonen ofte av mindre og røde dråpeformede knuter i huden som tidligere nevnt kalles guttat psoriasis.

Utslettet som oppstår ved et førstegangsutbrudd er som oftest meget typisk, og en erfaren lege vil derfor være i stand til å diagnostisere tilstanden ved første blikk. I de tilfellene der det er vanskeligere å stille en visuell diagnose, kan legen også ta en vevsprøve for å være helt sikker.

Hva kan utløse et utbrudd?

Det finnes flere ting som kan påvirke utbrudd av psoriasis. Klima er for eksempel en faktor som både kan lindre og utløse tilstanden,der kaldt og tørt vær ofte vil forverre sykdommen, mens varme, sollys og fuktighet derimot kan lindre og redusere plagene.

En annen utløsende faktor er hudskader. Alle skader på huden eller neglene, slik som for eksempel sår- eller slagskader, kan nemlig gjøre at det danner seg psoriasis rundt det skadede området. Utslettet oppstår normalt i det skaden begynner å gro, noe som gjerne refereres til som Koebners fenomen.

Alkohol, stress og psykiske påkjenninger er andre faktorer som kan utløse et utbrudd, og som derfor bør unngås så langt det er mulig. Yoga og meditering er i den forbindelse to verktøy for stressmestring som har vist seg å være effektive for personer med psoriasis.

Enkelte medisiner slik som betablokkere, litium og klorokin kan også fremkalle eller forverre et psoriasis utslett. Det er derfor viktig at man forteller leger og helsepersonell at man har sykdommen før man eventuelt starter på et nytt medikament.

Psoriasis – behandling

Utbrudd av psoriasis kan lindres ved hjelp av medisiner, lokalbehandlinger, fuktighetskremer og sol og lysbehandlinger. Nedenfor finner du en beskrivelse av disse forskjellige behandlingene:

Behandlingsreiser

Sol og saltvann kan ofte hjelpe mot sykdommen, noe som gjør at personer som er sterkt rammet gjerne tilbys såkalte behandlingsreiser. Behandlingsreisene er et alternativ til behandling på et sykehus i Norge, og tilbys stort sett mellom august og mai. Oppholdet innebærer normalt 3 uker i Spania, Tyrkia eller et annet solfylt sted med daglig soling, trening, samtaler og undervisning i hvordan man skal håndtere psoriasis. I løpet av denne tiden vil man også lære ulike stress reduserende teknikker og treningsmetoder.

Det er et krav at man må ha en uttalt form for psoriasis for å være berettiget til en behandlingsreise.

Lokalbehandling

Det antas at ca. 80% av de som har psoriasis har en lett til moderat versjon av tilstanden. For denne gruppen er det normalt nok at man bruker kremer og salver for å holde sykdommen i sjakk. Kremene demper betennelse, rødhet og plager, og inneholder kortikosteroider eller D-vitaminlignende stoffer eller en kombinasjon av disse. Noen av de mest brukte preparatene i den forbindelse er:

Betnovate: Kommer i form av både salve og krem, og inneholder chinoform med betametasonvalerat. Den faller innenfor gruppen sterke kortikosteroider, og demper hudreaksjoner samtidig som den er effektiv mot psoriasis kløe. Medisinen inneholder også det antimikrobiele legemiddelet kliokinol, som hindrer at det setter seg sopp og bakterielle infeksjoner i utslettet.

Protopic: En salve som egentlig behandler eksem, men som også har vist seg å være meget effektiv mot psoriasis negler. Den gir normalt mindre bivirkninger enn kortisonkremer og salver med D-vitamin, og kan derfor med fordel prøves dersom man ikke har oppnådd resultater med slike preparater.

Daivobet salve: Tilgjengelig også som krem, og inneholder en kombinasjon av D-vitaminstoffet kalcipotriol og kortikosteroidet betametason. Den virker raskt mot kløe og betennelser, og brukes ofte i behandlingen av stabil psoriasis. Medisinen kan brukes både på kroppen og i hodebunnen.

Lysbehandling - psoriasis

En viktig del av behandlingen for personer med mye eksem eller psoriasis innebærer spesialbygde solarier som avgir UVB-lys. Disse solariene er forskjellige fra vanlige UVA-solarier ved at de kun avgir kortbølget ultrafiolett lys, noe som har en meget gunstig effekt på utslett. UVA-solarier derimot, avgir stort langbølget ultrafiolett lys, som har liten virkning på psoriasis og utslett.

Immundempende behandling

For de personene som er sterkt rammet av sykdommen og som ikke har hatt noen nytte av lokalbehandlende salver og kremer, kan man forsøke medikamenter eller cellegift som har en immundempende funksjon. Velkjente legemidler i den forbindelse er Neotigason, Sandimmun og Methotrexat.

Immundempende behandlinger har gjerne en meget effektiv virkning mot psoriasis, men de er også kjent for å fremkalle en rekke bivirkninger.

Hvordan vi fungerer
Velg din behandling
Gjennomfør en
skriftlig konsultasjon
Legen foreskriver
en resept
Bestillingen levereres i
løpet av 2-5 virkedager
Levering inkludert