Høydesyke

Høydesyke er en tilstand som kan oppstå når man befinner seg i store høyder der oksygentrykket er for lavt. Tilstanden kjennetegnes som oftest av hodepine og tung pust i startfasen, og forekommer gjerne ved opphold i høyder fra 2000 meter og oppover. Symptomene kan etter hvert utvikle seg til å bli livstruende hvis man ikke får behandling i tide.

Faren for høydesyke vil øke jo høyere opp man befinner seg. Hvis du for eksempel oppholder deg på mellom 2000 og 2500 meters høyde, er det 20% risiko for at du vil oppleve høydeplager. Denne risikoprosenten øker derimot til hele 40% hvis du klatrer til 3000 meters høyde. Tilstanden forekommer spesielt ofte i de tilfellene der oppstigningen til nye høyder skjer raskt. Det er i den forbindelse viktig at man tar seg god tid, og lar kroppen bli akklimatisert mellom forskjellige etapper når man beveger i høyden.

Les mer om Høydesyke
Våre tjenester
Finn behandling
Om oss
Våre tjenester
Velg behandling
Fyll ut en skriftlig konsultasjon
Legen foreskriver en resept
Medisinen sendes fra apotek i Norge
Om oss

euroClinix er en internasjonal tilbyder av helsetjenester som har et stort utvalg av medisinske tjenester på mange forskjellige språk.

  • Resept på nettEnkelt, raskt og diskrè
  • Rask leveringBestill i dag og motta din behandling innen kort tid
  • Sikkert og trygtBare legen kan se dine medisinske detaljer
4.8/5 7393 Tilbakemeldinger på

Diamox (Acetazolamide)

5 / 5 (4 Vurderinger)
  • Forebygger og behandler symptomer på høydesyke
  • Øker kroppens oksygenopptak som gjør det lettere å puste
  • Reduserer risikoen for ødem
Mer informasjon

Hvorfor får man høydesyke?

Høydesyke kommer som et resultat av at man får økt væskeansamlingen i hjernen eller lungene på grunn av et plutselig lavt oksygentrykk. Dette skjer fordi kroppen starter spesielle reguleringsmekanismer i et forsøk på å tilpasse seg det lave trykket.

I forbindelse med de nye reguleringsmekanismene, vil hjertefrekvensen øke slik at pusten blir raskere og mengden av røde blodceller begynner å stige. Dette gjør at kroppens evne til å binde oksygen øker, noe som igjen gir et høyere trykk i lungekretsløpet. Når trykket i lungene stiger, vil også saltbalansen og PH-verdien i blodet bli forstyrret og dermed påvirke nyrenes evne til å regulere væske i kroppen. Resultatet av alle disse mekanismene vil være at det oppstår væskeutsiving og hevelser utenfor blodårene, slik at det samler seg væske i hjernen og lungene.

Sjansene for at man vil oppleve høydesyke er spesielt stor i de tilfellene der man ikke har blitt vant til eventuelle klimaforandringer eller man har andre sykdommer som gjør at hjerte- eller lungekapasiteten er lavere enn normalt. Det er også høyere sjanse for å få tilstanden hvis de fysiske anstrengelsene er store. Det hjelper i den forbindelse lite å være i god fysisk form.

Høydesyke - symptomer

Eventuelle symptomer på høydesyke vil normalt oppstå 6-12 timer etter at man har nådd en ny høyde. Den vanligste reaksjonen i den forbindelse vil være hodepine, som alene ikke er en farlig tilstand. Hvis man derimot også blir kvalm, svimmel, utmattet, mister appetitten og utvikler søvnløshet, er dette sikre tegn på akutt høydesyke som bør behandles.

Man deler gjerne inn akutt høydesyke i tre former: mild, moderat og livstruende. Man vil normalt gli over fra en mild til en moderat eller alvorlig form hvis man ikke får behandling tidsnok. Graden av alvorlighet og sannsynligheten for å oppleve alle disse formene vil avhenge av hvor mye man anstrenger seg fysisk, hvor høyt man er (spesielt hvor høyt man sover), hvor lenge man oppholder seg i høyden og hvor raskt oppstigningen skjer. Verken alder eller kjønn spiller en avgjørende rolle i den forbindelse.

Mild og moderat høydesyke

Den milde og moderate versjonen av tilstanden kommer gjerne snikende i løpet av de 2 første døgnene etter at man har forflyttet seg fra 1500 meter over havet til 2000 m.o.h. eller høyere. Risikoen for å få tilstanden dessuten ekstra høy hvis man i tillegg har brukt sovemedisiner eller andre medikamenter som reduserer kroppens respirasjonsevne.

Symptomene som gjerne forekommer i den forbindelse er kvalme, svimmelhet, slapphet, redusert matlyst og hodepine. Hodepinen er som regel på sitt verste om morgningen og øker ofte i takt med fysiske anstrengelser. Mange opplever også konstant tretthet og apati, men har i tillegg problemer med å sove, noe som øker trettheten ytterligere.

Enkelte kan oppleve å våkne med kvelningsfornemmelser når de sover. Dette fordi respirasjonsevnen ofte faller i forbindelse med søvn. Både kvalme og oppkast kan forekomme, og mange blir svært bleke og har ansiktsuttrykk som gjerne er mimikkløse. Det er ikke vanlig at man får feber, men de som blir rammet av høydesyke opplever ofte at de fryser mer eller mindre konstant.

I motsetning til friske turkamerater, vil personer med tilstanden også bli raskere tungpustet ved fysiske anstrengelser.

Alvorlig høydesyke

Hvis man ikke får behandling mot mild og moderat høydesyke, kan tilstanden raskt utvikle seg til hjerne- eller lungeødem. Tidlige tegn på hjerneødem er synsforstyrrelser som gjerne fører til ustø gange og dårlig balanse. Man kan i den forbindelse også oppleve forvirring, endret bevissthet, nedsatt hukommelse, sløret syn, blindhet, kramper og i de alvorligste tilfellene, koma.

Det tar normalt 1-3 dager å bevege seg fra mild til alvorlig høydesyke, men i enkelte tilfeller kan det også ta kortere tid.

Lungeødem, derimot, oppstår som oftest i løpet av de tre første døgnene etter at man har ankommet høyder på over 3000 meter. I de fleste tilfeller vil tilstanden inntreffe den andre natten, og en person som blir rammet vil gjerne oppleve å bli svært tungpustet. Hvis man får hviledyspné; følelsen av å ha åndenød når man er i ro eller hvile, er dette et alvorlig tegn og man vil således trenge umiddelbar behandling.

Personer med lungeødem kan også få tørrhoste og i enkelte tilfeller feber. Hvis man i tillegg blir blå på leppene og får skummende blodig oppspytt er dette et tegn på at lungeødemet har utviklet seg for fullt. Symptomer på samtidig hjerneødem vil da følge tett etter.

Lungeødem som forårsakes av høydesyke er den vanligste årsaken til at personer dør i store høyder.

Hvordan behandles tilstanden?

Personer som lider av en mild form for høydesyke vil normalt bli friske etter 2-5 dager uten at nedstigning er nødvendig. Det er imidlertid viktig at man stopper oppstigningen og tillater nok tid til at man blir akklimatisert før man fortsetter. Dette kan ta mellom 12 timer og 3 dager, og man bør i denne perioden unngå å anstrenge seg fysisk.

For å øke akklimatiseringen og redusere høydesyke symptomene, kan man med fordel ta Diamox med acetazolamide 250 mg to ganger daglig. Ikke bruk beroligende midler eller alkohol i perioden du opplever akutt høydesyke. Dette vil bare bidra til å redusere kroppens respirasjonsevne ytterligere.

Nedstigning vil alltid være den mest effektive behandlingen, og hvis tilstanden forverres etter 24 timer bør man starte nedstigningen umiddelbart. Man vil normalt kjenne en merkbar bedring etter at høyden har blitt redusert med 500-1000 meter. Man kan også få tilført oksygen hvis dette er tilgjengelig, men nedstigning bør uansett prioriteres, spesielt hvis man opplever moderat høydesyke. Det er viktig med tidlig diagnostikk for unngå at tilstanden forverrer seg til hjerne- eller lungeødem.

I situasjoner der umiddelbar nedstigning ikke er mulig kan man bruke oksygen eller et portabelt trykkammer. Hvis man ikke har disse hjelpemidlene tilgjengelig, kan man ta 250 mg med Diamox tabletter to ganger daglig eller deksametason 4 mg fire ganger daglig frem til symptomene blir borte.

Hvordan kan man forebygge høydesyke?

For personer som planlegger å oppholde seg i høyden over lengre tid, er det viktig å gjøre de nødvendige forberedelsene som vil bidra til en raskere akklimatisering og dermed redusere risikoen for høydesyke. Høydesyke tabletter som Diamox kan være en god investering, da de både kan forebygge og behandle tilfeller av høydesyke.

De følgende forhåndsreglene er også viktige for å øke kroppens evne til å tilpasse seg et område med lavere oksygentrykk.

1. Stig sakte i høyden over flere dager, og la kroppen få nok tid til å bli akklimatisere før du fortsetter til nye høyder.

Fjell høyde

2. Pass på å drikke ofte slik at kroppen har nok væske å gå på.

Hydration

3. Ikke røyk, drikk eller bruk medisiner som hjelper deg å slappe av eller sove. Dette vil bare bidra til å redusere kroppens respirasjonsevne ytterligere.

røyking / alkohol

4. Spis kaloririk mat og fokuser spesielt på å få i deg mye karbohydrater.

Mat med karbohydrater

5. Bruk solbriller for å beskytte øynene mot sterkt sollys.

Beskyttende solbriller

6. Ta potensielle symptomer på høydesyke alvorlig, og ikke ignorer de hvis de oppstår.

Høydesyke

Hvor er det størst fare for å oppleve høydesyke?

Høydesyke forekommer vanligvis blant de som tilbringer mye tid i høyden, slik som for eksempel fjellklatrere, skiløpere eller turgåere. Det spiller ingen rolle hvor gammel man er, hvilket kjønn man er eller hvor god form man er i, ettersom sannsynligheten for å oppleve tilstanden ikke avgjøres av disse faktorene. Den avgjøres derimot av planleggingen som gjøres i forkant av høydeaktivitetene.

Hvis man for eksempel skal bestige Kilimanjaro, Himalaya, Andes eller andre fjell som ligger høyt over havet, er det altså viktig at man beregner god tid mellom hver av etappene som skal bestiges. Man bør også ta med seg nødvendig behandling i tilfelle man skulle oppleve symptomer på tilstanden. Riktig næring og nok drikke underveis er dessuten meget viktig, men den beste forhåndsregelen er å lytte til kroppens signaler og ta eventuelle symptomer på høydesyke alvorlig.

Hvem bør ikke oppholde seg i høyden over lengre tid?

Det finnes personer som ikke skal utsette seg for opphold i høydeklima da risikoen for at disse kan utvikle alvorlig høydesyke er særlig høy. Dette er personer som:

  • Har en kronisk hjerte- eller lungesykdom
  • Lider av blodmangel (sigdcelleanemi)
  • Har hatt blodpropper tidligere eller har ubehandlede koaguleringsforstyrrelser
  • Har tidligere hatt hjerne- eller lungeødem

I tillegg bør følgende personer være spesielt forsiktige med å oppholde seg i høytliggende områder over lengre tid:

  • Kvinner som er gravide
  • Barn
  • Personer som har en hjerte- eller lungesykdom (astma)
  • Personer med høyt blodtrykk
  • Personer med alvorlig diabetes
  • Personer som lider av regelmessig søvnapné/li>
  • Personer som har opplevd akutt høydesyke tidligere

Finnes det medisiner mot høydesyke?

Høydesyke vil som oftest starte med hodepine, noe som kan behandles med paracetamol eller ibux mens man gir kroppen nok tid til å akklimatiseres før man stiger ytterligere i høyden. Man kan også med fordel bruke et reseptbelagt legemiddel som Diamox med acetazolamide for både å forebygge og behandle tilstanden dersom den skulle oppstå. Diamox er et vanndrivende middel som reduserer væske rundt lungene og hjernen slik at det blir lettere å puste i høytliggende områder. Det er imidlertid viktig å drikke mye vann når man bruker dette medikamentet da det kan gjøre kroppen dehydrert. Hvis man blir kvalm på grunn av høydesyken kan man bruke kvalmedempende medisiner som prometazin eller metoklopramid.

Vær oppmerksom på at medisiner ofte kan gi en falsk trygghet som gjør det lettere å overse symptomer på høydesyke. Selv om medikamentene gjør at du kanskje føler deg bedre, er det derfor meget viktig at du ikke bryter vanlige forholdsregler og foretar en raskere oppstigning enn det du ville gjort uten slike hjelpemidler. Du bør heller ikke vente med nedstigning hvis dine høydesyke symptomer forverres over tid.

Hvordan vi fungerer
Velg din behandling
Gjennomfør en
skriftlig konsultasjon
Legen foreskriver
en resept
Bestillingen levereres i
løpet av 2-5 virkedager
Levering inkludert